onsdag 22. august 2012

«Vårt konkurransesamfunn»




Jeg mener at litt konkurranse i et samfunn må både være bra og sunt. Konkurranse vil jeg si fører til mye positivt for hver og en i samfunnet vårt. Konkurranse fører til utvikling. Utvikling av for eksempel teknologi, redskaper, klær osv.
Hvis man vet at man må konkurrere mot noen andre for å få en jobb eller lignende, blir man automatisk mye mer skjerpet og fokusert, og legger mer innsats i arbeidet en ønsker å utføre.
Hvis det ikke hadde vært noe som helst av konkurranse i vårt samfunn, ville det heller ikke bli noen utvikling. Det vil si at for eksempel den teknologien vi har i dag, ville ikke ha vært i nærheten av det samme. Da ville det fortsatt ha vært den første teknologien som ble funnet opp. Blant annet disse kasse mobiltelefonene, osv.
Jeg vil gjerne referere til Einar Økland sin tekst, «Det usportlege standpunkt». Han mener at konkurranseidretter er forkastelig og burde fjernes. Jeg mener at konkurranse i idretten er både positivt og negativt. Grunnen til at jeg mener at det er positivt, er at konkurransen vil få deg til å yte ditt beste og at det veldig bra for helsen. Hvis man presser kroppen litt lenger enn hva man er vandt med, så er og blir det veldig bra for kroppen. Kroppen har godt av litt utfordringer.
Det negative ved å konkurrere i idretten er at man vil helst ikke tape. For når man taper konkurranse vil man rett og slett føle seg som en idiot. Jeg vil kanskje tro at det er derfor Einar Økland skriver denne teksten, fordi han har opplevd det å tape en del ganger. Det var det første jeg tenkte ved denne teksten. Han har sikkert vært den i klassen som ikke har vært så opptatt av idrett og trening, og har derfor kanskje blitt utstøtt og blitt ledd av i gymmen på skolen, eller lignende.

torsdag 10. mai 2012

Verider i vårt samfunn

Nivå 3
Verdier i samfunnet som er viktige:
-          Friheten
-          Velferden
Dette er verdiene jeg synes det er viktig å ta vare på nå og i fremtiden.  Friheten er en viktig verdi i samfunnet vårt, hvor vi kan være oss selv, uten å bli tråkket på fordi man er litt annerledes enn det andre er. Vi kan si og mene akkurat det vi vil, uten at man vil bli drept eller satt i fengsel, som i andre land, som blant annet ikke har demokrati.
Velferden er en annen viktig verdi i samfunnet vårt, for vi i Norge har en velferdsstat. Velferden får oss i samfunnet til å føle oss trygge. Hvis for eksempel jeg hadde blitt alvorlig syk, kan jeg få gratis sykehusbesøk, hvor jeg slipper å tenke på hvor mye jeg må ut med i utgifter. Hvis vi ikke har mulighet til å jobbe o.l. kan vi få uføretrygd.  Det er mange slike ordninger som gjør at hver og en kan føle seg trygge.
I samfunnet vårt har vi mange unike verdier, men jeg synes disse to verdiene jeg har plukket meg ut er utrolig viktige for vårt samfunn i dag.

mandag 7. mai 2012

Håvamål

71
Er du halt, kan du ride,
handlaus gjæte,
er du dauv, kan du duga i strid.
Blind er betre
enn brend å vera;
daud mun ein lite duga.

Denne strofen sier at det er viktig å stå på, kjempe selv om du har en skade her eller der. Kanskje du ikke har mulighet til å gjøre akkurat den ene tingen, men det fins et hav av andre muligheter der ut som venter på deg. Ikke grav deg ned i sofaen fordi du har en liten skade, eller ha en unnskyldning. Jeg valgte den strofen fordi folk har så lett for komme med unnskyldninger for at de ikke kan gjøre det ene eller det andre, selv om de har utrolige store muligheter selv om de har en skade i en fot eller arm.

tirsdag 27. mars 2012

Dikt

Du møter veggen
Som en gammel venn
Veggen står stille som den alltid har gjort
Og latteren stivner når du innser
At det gjør du også
Gang på gang møtes dere
Som en vegg uten ende
En vegg uten dør

Så morsomt sier de
De som har så mange dører
At de har noen de glemmer å lukke
Så morsomt sier de
De som har så mange nøkler
At noen vil aldri bli brukt
Morsomt er det
At jeg stoppes av en vegg

Morsomt er det
jeg må le litt selv
Hver vegg kan knuses
Det er redskap for sånt
Men hva kan brukes
Jeg venter og undrer

Så står jeg ved veggen
Jeg venter igjen
Ansikt til ansikt
Min gamle venn
Veggen blir revet
År er gått
Hvor ble det av tiden
Den stoppet så brått


Det som er tanken bak diktet er at det er så lett å la problemene ligge, men brått har tiden gått fra deg! du kan bli stående fast uten å komme noe vei.
jeg har brukt "så morsomt" som et sitat i diktet. Bruker "så morsomt" som ironi, for å få fram dt motsatte.

onsdag 25. januar 2012

Flerspråklighet


  1. Stadig flere som flykter fra landet sitt, og bosetter seg i andre land. Grunner til det kan være økonomiske problemer, krig, konflikter osv.
  2. Mange land har bare ett språk, slik som England og Frankrike, mens det er mange andre land som blir sett på som flerspråklige, eksempel Canada (engelsk og fransk).
  3. Det har vært mange debatter om barn skal lære morsmålet sitt på skolen.
  4. Det er mange definisjoner om når en person blir definert som flerspråklige. Noen mener at en person er flerspråklig hvis en har kompetanse i to eller flere språk.
  5. En del av de utenlandske som blant annet kommer til Norge i en voksen alder, har ikke kompetanse i det norske språket, dermed snakker de bare morsmålet sitt.
  6. De flerkulturelle miljøene har på flere måter påvirket samfunnet. Norske produsenter selger blant annet Chicken Tandori, pizza og andre lignende ting, som vi ser på som norsk mat.
  7. De utenlandske er med på å utvikle det norske språket, hvor en del uttrykk har blitt vanlige blant ungdomsmiljøene i Norge. Blant annet ord som burka, hijab også videre.
  8. i Norge er det flere hundre ulike språk representert. Når mennesker med samme morsmål er sammen, snakker de morsmålet sitt.
  9. innvandrerne snakker norsk når de er på skolen, eller blant folk ut, men hjemme snakker de sitt eget morsmål.
  10. de største minoritetsspråkene er svensk, panjabi/urdu, engelsk, dansk, vietnamesisk, serbisk, bosnisk, tyrkisk og arabisk.

fredag 20. januar 2012

Diskusjonsspørsmål

Diskusjonsspørsmåla:

- kvifor kjem Sam til Noreg?
- Kva skjuler Sam? Og kvifor?
- Kven er eigentlig «eg»/ kameraten?
- Kva vart fyrsteinntrykket til «eg» personen om Elfenbenskysten?

Kva skjuler Sam? Og kvifor?

Eg har vald spørsmålet «Kva skjuler Sam? Og kvifor?». Eg valde dette spørsmålet, fordi eg ønskjer å finne ut meir om Sam. Eg følar det er noko mystisk med han, som han prøver å skjule. Dette vil eg legge vekt på og svare på i hovuddelen.

I romanen har vi lesi om Sams liv i Noreg, kor han har integrert seg i landet, og har fått gode venner. Han reiser til Elfenbenskysten saman med hans norske kamerat, som er hovudpersonen i boka. De får et stort kultursjokk når dei an komer landet, kor dei møter på korrupte politimenn.
Kva skjuler Sam? Og kvifor? Eg trur Sam skjuler noe i boken, som han ikkje vil at dei andre skal vite. I boken møter Sam og kameraten på ein kommandant på en bar, som var en slags «far» for Sam.       Kommandanten har fått i seg en del av drikke, så han skravler og skravler. Etter kvart kjem han inn på eit tema, som det verker som at Sam ikkje tykkjer noko om. Sam gøymer seg meir og meir, og prøver og bort forklare kva kommandanten seier. Kommandanten snakkar ut om kvifor han fekk det namnet han fekk.
Ein annan ting kameraten stussar på, er at Sam eigentleg heiter Samuel, men det hadde han ikkje blitt fortalt. Eg meiner at dette er eit godt eksempel på at Sam skjuler noko.      
Sam har tidlegere budd i Elfenbenskysten, og eg trur at Sam skjuler noe som var grunnen til at han flytta til Noreg. Eg trur han flytta, fordi han ville starte eit nytt kapittel på livet, slik at ingen i Noreg visste nokon ting om hans bakgrunn.

Eg synast at dette spørsmålet er ganske interessant, og eg håper at eg vil få eit konkret svar på kva han eigentleg skjuler, vidare i boka. Sam er ein ganske interessant gut/mann å lese om, fordi eg følar at han sitter med så mye interessant informasjon inni seg.


onsdag 18. januar 2012

Gruppediskusjon

  1. Sam har flytta til Norge og tilpassa seg i det nye landet. Han har fått seg venar, begynt på ny skule og trives. Han har fått ein god kamerat, hovudpersonen i romanen. Sam kommer opphavleg frå Elfenbenskysten, men har flyttet til Norge på egen hand pga. borgarkrig. Kulturen og samfunna i Norge og Elfenbenskysten har store forskjellar som Sam har lært seg å leve med. Maten, verdiane og klimaet er noe av det som har vært ein overgang for Sam. Kulturar møtas også når kameratane reiser til Elfenbenskysten. Her blir alt motsetningar frå vesle, trygge Norge. Det nye landet har korrupte politimenn, en uuthaldeleg temperatur og borgarkrig.
  2. Sam kan snakke norsk, fransk og engelsk. Eit eksempel er når dei kjem til Elfenbenskysten og taxien dykk blir stoppa av korrupte politigrupper. Då snakkar Sam fransk med politiet og norsk med vennen sin for å forklare kva som skjer. Hovudpersonen snakkar norsk og engelsk. Norsken hans er meir som «kebabnorsk». Det er kanskje eit teikn på at han har ein utanlandsk bakgrunn.
  3. Utover i romanen trur eg det vil utvikle seg til fleire kulturmøter kor hovudpersonen og Sam vil møte på fleire forskjellar frå Norge. Kanskje vil de komme i situasjonar dei ikkje har vært borti før, men som er heilt vanlige i eit land som Elfenbenskysten. Vi veit at Sam finner ut at han har vært barnesoldat. Det trur eg blir eit stort kultursjokk for ham.